svelviking
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; svelvikingen, svelvikinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
svelvikingen
ubestemt form flertall
svelvikinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sve`lvikiŋ]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Svelvik med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Svelvik i Buskerud