svekkelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; svekkelsen, svekkelser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
svekkelsen
ubestemt form flertall
svekkelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sve`k:(ə)lsə]
BETYDNING OG BRUK
1
det å svekke(s)
; svekking
SITATER
-
svekkelsen av Russlands kampevne gjennem revolusjonen i mars 1917
-
[Erik] Brofoss’ avgang ville fremstå som en videre svekkelse av regjeringen(Hans Olav Lahlum Noen av oss har snakket sammen LBK 2010)
2
det å være svekket
; svakhet
SITATER
-
hans gang og hele holdning forråder uro og svækkelse
-
skader og svekkelser de hadde pådratt seg
-
det er en svekkelse i den ene lungen