sveitung
substantiv
BØYNINGen; sveitungen, sveitunger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sveitungen
ubestemt form flertall
sveitunger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[svæi`toŋ]
ETYMOLOGI
av norrønt sveitungr
BETYDNING OG BRUK
om forhold i norrøn tid
hærmann som hører til en (høvdings) sveit
SITAT
-
ved Maastrand hadde en flok av Alf Jarls gamle sveitunger slaas med nogen tyske kjøpmænd og latt alle fangerne som de tok dræpe