Det Norske Akademis Ordbok

sveit

sveit 
substantiv
BØYNINGen; sveiten, sveiter
UTTALE[svæit]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt sveit 'flokk'
BETYDNING OG BRUK
1 
om forhold i norrøn tid
 flokk, følge (av krigere)
; mindre tropp (som opererer på egen hånd) (under slag, hærtog e.l.)
SITATER
  • snart falt Tore, Afrafaste og deres svejt
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 112 1870)
  • en hel sveit av væbnede svender
     (Sigrid Undset Husfrue 187 1921)
  • kjernen i hærvesenet var fremdeles ubestridt den sveit av krigere som fulgte en høvding, i første rekke hirden hos kongen
     (Det norske folks liv og historie gjennem tidene I 269 Haakon Shetelig 1930)
2 
militærvesen, om tidligere forhold
 gruppe, formasjon av militærfly som opererer sammen
 | jf. ving
SITATER
  • fire fly i sveit
     (Tidens Tegn 1937/195/1/2)
  • [England har nå] 107 sveiter
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 1935/77/2/7)
3 
overført
 flokk
; gruppe
SITAT
  • en sveit måser kraklet over hodet på ham
     (Pål Gerhard Olsen Si bare ett ord 131 2017)