Det Norske Akademis Ordbok

sve

sve 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sveen, sveer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sveen
ubestemt form flertall
sveer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sve:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt sviða
BETYDNING OG BRUK
stykke skogland som er ryddet (til åker eller eng) ved at trærne er hugget og det verdiløse virket avbrent (og kornet sådd i asken)
; bråte
 | jf. rugsve og slåttsve
EKSEMPEL
  • brenne sve
SITATER
  • tungt er det bort i brække, glaatt og sve
     (Hans E. Kinck Driftekaren 87 1908)
  • nedenfor tunet stupte bratt sve ned til et trangt dalføre
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 59)
  • Jon hadde brændt ned smaaskogen … og saadd rug i sveden
     (Sigrid Undset Husfrue 339 1921)
  • man fikk godt korn i sveene
     (Nationen 1928/15/7/4)