Det Norske Akademis Ordbok

svarve

svarve 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsvarvet, svarvet, svarving
preteritum
svarvet
perfektum partisipp
svarvet
verbalsubstantiv
svarving
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sva`rvə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt svarfa 'kaste til side, velte'
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 bevege seg i sving, bue eller ring
; svinge (rundt)
SITATER
  • stangen svarvde rundt
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 179)
  • vi havde nu seilet lidt af sjømandstapperheden af os, og vi vilde helst «svarve» nedover indenskjærs
     (Frits Thaulow I kamp og i fest 54 1908)
2 
dialektalt, transitivt
 dreie
; svinge
SITAT
  • endda opsangen bare blev til gnaal i utakt, svarvet [pumpemannskapet] ufortrødent hjulene
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 223)
3 
dialektalt
 lage (gjenstander av tre, stål, leire e.l.) ved hjelp av dreiebenk
; dreie
SITATER
  • en svarvet («dreiet») sukkerkop
     (Knud Knudsens livsminner 74)
  • han svarved benknapper af elgsdyrhorn
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 373 1904)
  • je står og svarver hatter i Salomo sitt læinn
     (Alf Prøysen Samlede viser og vers 2 25)
     | fra «Jørgen Hattemaker»
  • [ølbollen av porselen] er utformet som en svarvet trebolle med innsnørt kant
     (Ada Polak Gammelt Porsgrund porselen 62 1980)
     | jf. innsnørt