svarve
verb
MODERAT BOKMÅLsvarvet, svarvet, svarving 
preteritum
svarvet
perfektum partisipp
svarvet
verbalsubstantiv
svarving
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sva`rvə]
ETYMOLOGI
av norrønt svarfa 'kaste til side, velte'
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
bevege seg i sving, bue eller ring
; svinge (rundt)
SITATER
-
stangen svarvde rundt
-
vi havde nu seilet lidt af sjømandstapperheden af os, og vi vilde helst «svarve» nedover indenskjærs
2
dialektalt, transitivt
; svinge
SITAT
-
endda opsangen bare blev til gnaal i utakt, svarvet [pumpemannskapet] ufortrødent hjulene
3
dialektalt
SITATER
-
en svarvet («dreiet») sukkerkop
-
han svarved benknapper af elgsdyrhorn(Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 373 1904)