Det Norske Akademis Ordbok

svartemarje

svartemarje 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; svartemarja, svartemarjer
genus
femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
svartemarja
ubestemt form flertall
svartemarjer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sva`rtəmarjə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
annet ledd kvinnenavnet Marja (uttaleform av Maria); etter engelsk Black Maria
BETYDNING OG BRUK
muntlig, ofte i bestemt form entall
 lukket (mørkfarget) politibil til patrulje og frakting av arrestanter
 | jf. marje
SITATER
  • hvis de har noe på meg, blir jeg kjørt i Svartemarja herfra opp på nummer nitten
     (Arthur Omre Smuglere 38 1935)
  • langs trottoarkantene på begge sider sto tett i tett med politi og svartemarjaer
     (Erna Holmboe Bang Franske profiler 29 1968)
  • Goggen ble lagt i bakken og holdt til en svartemarje kom og kjørte ham bort
     (Tove Nilsen G for Georg 9 1997)
  • en svartemarje med flakkende blålys kjørte fram til klyngen av fire vanlige politibiler som allerede sto foran huset
     (Sverre Knudsen De aller nærmeste LBK 2003)
  • de [blir] vitne til et slagsmål øverst i Norabakken, svartemarja kommer
     (Kaja Schjerven Mollerin Historien om Mor Godhjerta 124 2019)