marje
substantiv
BØYNINGen; marja, marjer 
genus
femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
marja
ubestemt form flertall
marjer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ma`rjə]
ETYMOLOGI
forkortet form av svartemarje;
se svartemarje
BETYDNING OG BRUK
muntlig
(svart) lukket politibil til patrulje og frakting av arrestanter
SITATER
-
helt borte i et hjørne av et stort bilde … kunne jeg til og med se Proffen i jern, lent mot ei marje(Ingvar Ambjørnsen Flammer i snø 108 1992)
-
fra taket kan jeg se at det parkerer enda en marje lenger nede i gata(Brynjulf Raaen Den som brenner får svi LBK 2001)