Det Norske Akademis Ordbok

svarer

svarer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; svareren, svarere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
svareren
ubestemt form flertall
svarere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sva:`rər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av svare med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person som avgir svar i spørreundersøkelse
; respondent
SITAT
  • spørreskjemaet hadde et åpent kommentarfelt, og om lag hver tredje svarer valgte å skrive noe i dette feltet
     (kunnskapssenteret.no 15.03.2012)
2 
person som besvarer spørsmål, henvendelser
 | jf. svartjeneste, spørretjeneste
3 
telefonsvarer
SITATER
  • hun leste av svareren da hun kom hjem en kveld og ble rar
     (Vigdis Hjorth Hva er det med mor 110 2000)
  • det var Midtskogen på svareren: – Ring meg
     (Sverre Knudsen De aller nærmeste LBK 2002)
  • det var to meldinger fra moren, den ene som sms, den andre på svareren
     (Anne B. Ragde Eremittkrepsene LBK 2005)