Det Norske Akademis Ordbok

svanse

svanse 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsvanset, svanset, svansing
preteritum
svanset
perfektum partisipp
svanset
verbalsubstantiv
svansing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sva`nsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dels fra middelhøytysk swanzen, dels til svans; jf. også svans
BETYDNING OG BRUK
1 
svinge hit og dit (med halen)
SITATER
  • prøv nu, hvor fint du kan svanse og svinge [med halen]
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 75)
  • [kuene] svansed med halerne
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 31)
  • for hver gang han snudde, svansed frakkeskjøderne om ham og rev redskab ned
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 268)
  • dyretråkket vi fulgte gjennom Juvet, svanset hit og dit som en reverumpe mellom steinblokkene
     (Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)
2 
gå eller trippe, småløpe vimsende hit og hit (på en tilgjort, kokett måte)
EKSEMPEL
  • svinse og svanse
SITATER
3 
landbruk
 flytte, frakte med svans