Det Norske Akademis Ordbok

svans

Likt stavede oppslagsord
svans 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; svansen, svanser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
svansen
ubestemt form flertall
svanser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[svans]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelhøytysk swans, grunnbetydning 'den som svinger', tilbakedannelse til swanzen; se svanse; i denne betydningen til flere tidligere merkevarenavn med -svans som sisteledd
BETYDNING OG BRUK
1 
hale
SITATER
  • aber uden lodden svands
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 118)
  • [hesten] satte afgaarde viftende til begge sider med sin tykke svans
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 204 1900)
  • De piler jo afsted med svandsen mellem bagbenene, – som om De havde en dævel i haserne på Dem
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 38 1899)
1.1 
muntlig
 bakende, rumpe (på menneske)
SITATER
  • Turid spilte Gina Ekdal med overdrevne gester … hun vrikket på svansen
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 38 1992)
  • Gud bedre, hun svinset med svansen over hele lokalet
     (Kjetil Rolness Elvis Presley 72 1998)
2 
redskap med tinder (til forskjellige formål, oftest til transport) montert bak på traktor
 | jf. høysvans, silosvans
SITAT
  • [bikkja] endte sine dager som kråkemat. Spiddet på svansen av Aas’ traktor
     (Jo Nesbø Hodejegerne LBK 2008)
3 
militærvesen
 lavettsvans
4 
skogbruk
 énmanns bredbladet håndsag til felling og kapping av tømmer
 | jf. tigersvans