svangne verb BØYNINGsvangnet, svangnet, svangning preteritum svangnet perfektum partisipp svangnet verbalsubstantiv svangning FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[sva`ŋnə] ETYMOLOGI avledet av svang, med påvirkning fra svane BETYDNING OG BRUK dialektalt, om hevelse e.l. svinne inn ; gå ned
