Det Norske Akademis Ordbok

suveren

Likt stavede oppslagsord
suveren 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLsuverent
nøytrum
suverent
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[suvəre:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk souverain, grunnbetydning 'ypperst, høyest, størst', til latin super; se super-; se også suveren (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
om leder, stat, folk, beslutning e.l.
 som ikke er underlagt noen annens kontroll eller herredømme
; selvstendig
; uavhengig
1.1 
om rettighet e.l.
 som gjelder uinnskrenket
; ukrenkelig
; umistelig
2 
om person
 som ikke lar seg styre eller påvirke av (press, forventninger, anmodninger e.l. fra) omgivelsene
; selvstendig (og egenrådig)
; overlegen
; opphøyet
2.1 
om bevegelse, handling, væremåte
 som vitner om, bærer preg av selvstendighet, egenrådighet, overlegenhet, uberørthet e.l.
2.2 
om holdning, innstilling, handlemåte e.l.
 som (pga. sterk, ovedreven tro på egen rett eller autoritet) er uten forbehold eller begrensning
; absolutt
; fullstendig
3 
overlegent god eller dyktig
; fremragende
; ypperlig
; enestående
3.1 
om rekord, vinner e.l.
 som med stor margin overgår andre(s) prestasjoner, resultater e.l.
; overlegen
3.2 
som adverb til adjektiv
 i særklasse
; uten sammenligning
; med stor margin
1 
om leder, stat, folk, beslutning e.l.
 som ikke er underlagt noen annens kontroll eller herredømme
; selvstendig
; uavhengig
EKSEMPEL
  • en suveren fyrste, leder, stat
SITATER
  • over mine egne klær er jeg da i alle fall suveren
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VI 20)
  • det var ikke et utslag av suverent valg, men et nødvendig tiltak for å beskytte seg selv
     (Dag Solstad T. Singer LBK 1999)
  • folket ble erklært suverent, med rett til å avsette en tyrann gjennom parlamentene eller bystyrene
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
1.1 
om rettighet e.l.
 som gjelder uinnskrenket
; ukrenkelig
; umistelig
EKSEMPEL
  • et folks suverene rettigheter
SITAT
  • [han] måtte innse at dette var noe kvinner hadde en suveren makt til å bestemme
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv LBK 1997)
2 
om person
 som ikke lar seg styre eller påvirke av (press, forventninger, anmodninger e.l. fra) omgivelsene
; selvstendig (og egenrådig)
; overlegen
; opphøyet
SITATER
  • [dronning Victoria var] suveren og fjern på det kongelige plan, enkel og nær i sin personlige omgang
     (Richard Herrmann Victoria 396 1987)
  • som adverb
     
    jeg ser for meg bilder av meg selv, suverent uberørt og stolt, i den svarte kjolen
     (Trude Marstein Plutselig høre noen åpne en dør LBK 2000)
  • [maleren] Isaac Grünewald … var kosmopolitt og hevet seg suverent over tidens nasjonale krav til kunsten
     (Tore Rem Sin egen herre 152–153 2009)
2.1 
om bevegelse, handling, væremåte
 som vitner om, bærer preg av selvstendighet, egenrådighet, overlegenhet, uberørthet e.l.
SITATER
  • med sitt kjente navn, [sin] sosiale posisjon og suverene væremåte var [Nini Roll Anker] ikke lett å avfeie eller overse
     (Tordis og Jo Ørjasæter Nini Roll Anker 319 2000)
  • hun viftet det vekk med en suveren håndbevegelse
     (Chris Tvedt Dødens sirkel LBK 2010)
2.2 
om holdning, innstilling, handlemåte e.l.
 som (pga. sterk, ovedreven tro på egen rett eller autoritet) er uten forbehold eller begrensning
; absolutt
; fullstendig
SITATER
  • jeg hater mengden, sier André Gide, og Paul Valéry vilde ha sagt noget lignende, hvis han overhodet hadde ønsket å gi sin suveræne menneskeforakt et direkte uttrykk
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 4 1928)
  • han dyrker den suverene subjektivitet [sin tolkning av musikk]
     (Nationen 1937/284/3/5)
  • det armenske folkemordet … har blitt suverent tiet i hjel av historikere
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Ayatollah highway LBK 2002)
  • to selvsikre og lekne herrer – begge overklassegutter – med like suveren mangel på autoritetsfrykt
     (Tore Rem Født til frihet 298 2010)
     | om Jens Bjørneboe og Arne Næss
3 
overlegent god eller dyktig
; fremragende
; ypperlig
; enestående
SITATER
  • [en forretningsmann som] souveraint skaber sig sine egne veie og ligesom bygger nyt
     (Jonas Lie Faste Forland 6 1899)
  • [Giotto’s kunst blomstret] suveræn og stor midt i de byzantinske brokker
     (Hans E. Kinck Mange slags kunst 96 1921)
  • stå suverent overfor stoffet
     (Gabriel Scott Sommeren 68 1941)
  • Ami tok igjen med idretten. Der var hun suveren
     (Jan Mehlum En rettferdig dom LBK 2000)
  • smaken og duften var suveren, det var en skikkelig delikatesse
     (Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)
  • [mammas] suverene evne til å planlegge for dårligere tider … sto i lysende kontrast til pappas mer umiddelbare og risikofylte forvaltning av livets økonomi
     (Torun Lian Undrene i vår familie LBK 2008)
3.1 
om rekord, vinner e.l.
 som med stor margin overgår andre(s) prestasjoner, resultater e.l.
; overlegen
EKSEMPLER
  • en suveren seier, rekord
  • den suverene vinneren
SITATER
  • en suveren ledelse på fire poeng
     (Dag Solstad Roman 1987 159 1987)
  • 7712 tvangsauksjoner på et halvt år var en suveren norsk rekord
     (Atle Næss Innersvinger LBK 2002)
  • Maria vant løpingen suverent
     (Sverre Henmo Mesterskapet LBK 2010)
3.2 
som adverb til adjektiv
 i særklasse
; uten sammenligning
; med stor margin
EKSEMPEL
  • den suverent beste
SITATER
  • [Trondheims] suverent viktigste bombemål for de allierte styrkene var de to enorme betongbunkerne for ubåter på Nyhavna
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
  • sau, dyret som er nevnt suverent oftest i Bibelen
     (Frank Rossavik Ulv? Ulv! 32 2021)