Det Norske Akademis Ordbok

suveren

Likt stavede oppslagsord
suveren 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; suverenen, suverener
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
suverenen
ubestemt form flertall
suverener
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[suvəre:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk souverain, substantivering av adjektivet souverain; se suveren; jf. tysk Souverän
BETYDNING OG BRUK
person, instans som har den høyeste makten (eller uinnskrenket makt) til å styre, regjere
; selvstendig (og eneveldig) fyrste, monark
; (ene)hersker
SITATER
  • Victorias nedarvede verdighet og uforlignelige anstand var suverenens
     (A-magasinet 20.04.1929/5)
  • den egentlige suverén, folket, kan ta [makten] fra [kongen]
     (Lorentz Eckhoff Borgeren 66 1958)
  • [Gro Harlem Brundtlands] særegne fremtoning er nettopp dette – suverenen, det internasjonale statsoverhode, staten Norge, det er meg
     (Håvard Nilsen og Dag Østerberg Statskvinnen LBK 1998)