Det Norske Akademis Ordbok

sutt

sutt 
substantiv
BØYNINGen; sutten, sutter
UTTALE[sut:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til sutte
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 smokk
SITAT
  • lille, rare Ida, som surret rundt med sutten og freste som en ilder hvis noen insisterte på å gre det bustete håret hennes
     (Tove Nilsen Kvinner om natten LBK 2001)