sutrete - Det Norske Akademis ordbok

sutrete

adjektiv

MODERAT BOKMÅLsutrete

flertall

sutrete

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[su`trətə]

VARIANTsutret

ETYMOLOGI

avledet av sutre med suffikset -ete

BETYDNING OG BRUK

som (stadig) sutrer, klynker, smågråter

; preget av sutring

SITATER

stemmen hennes var lys og sutrete

(Arild Nyquist Giacomettis forunderlige reise LBK 1988)
en sutrete unge

(Trude Marstein Plutselig høre noen åpne en dør LBK 2000)

overført

som (stadig) sutrer, klager, syter

; preget av sutring

SITATER

jeg angrer bittert på den litt sutrete åpninga på spalten min i dag

(Ingvar Ambjørnsen Tre døgn etter dommedag 58 2000)
de snakker sutrete om pengene som ikke strekker til

(Marit Opeide Øyeblikk av øst LBK 2008)