sutare
substantiv
BØYNINGen; sutaren, sutarer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sutaren
ubestemt form flertall
sutarer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[su:`tarə]
ETYMOLOGI
etter norrønt sutari, av latin sutor, grunnbetydning 'person som syr', avledet av suere 'sy', beslektet med sy
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende, om norske middelalderforhold
skomaker
SITATER
-
Margret, Fartein sutares kone
-
oppe fra svalgangene til lofterne, hvor de fineste varer blev solgt, skrek sutarne og bodsdrengene deres ned til møerne og dinglet smaa brogede og guldstukne sko ut imot dem| jf. gullstukken
-
sutarer (skomakere og feldberedere) har ikke lov til å kjøpe mer huder, skinn og smør enn de selv bruker