suss
substantiv
BØYNINGen; sussen, susser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sussen
ubestemt form flertall
susser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sus:]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse; jf. susse
BETYDNING OG BRUK
barnespråk eller muntlig
(lett, raskt) kyss
EKSEMPEL
-
suss på kinnet
SITAT
-
du er vel ikke blitt for stor til å gi din gamle tante en suss, Jørgen min