suspensiv
adjektiv
MODERAT BOKMÅLsuspensivt 
nøytrum
suspensivt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[su´spaŋsiv]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin suspensivus, til latin suspendere; se suspendere; jf. fransk suspensif, tysk suspensiv; jf. også
suffikset -iv
BETYDNING OG BRUK
særlig jus, administrasjon
som (bare) medfører utsettelse
; utsettende
EKSEMPEL
-
kongen har suspensivt veto