susceptibilitet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[suseptibilite:´t]
ETYMOLOGI
innlånt; jf. engelsk susceptibility, fransk susceptibilité, tysk Susceptibilität; til latin suscipere 'motta'; jf. suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
fysikk, medisin
reaksjonsmåte
; mottagelighet
EKSEMPLER
-
elektrisk og magnetisk susceptibilitet
-
genetisk susceptibilitet| mottagelighet for den eller den sykdom