surriball substantiv BØYNINGet genus nøytrum ubestemt artikkel et FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI annet ledd ball BETYDNING OG BRUK muntlig tullball ; tøv | jf. surr UTTRYKK gå surriball miste oversikten jeg sluttet å kjenne igjen [ishockey]spillerne, fordi gjennomtrekken av utlendinger ble så stor at det gikk helt surriball for meg (f-b.no (Fredriksstad Blad) 17.03.2006)