Det Norske Akademis Ordbok

surriball

surriball 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd ball
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 tullball
; tøv
 | jf. surr
SITATER
  • hundene vimset rundt og viklet seg inn i hverandres seler til alt var et eneste surriball
     (Ragnar Kvam jr. Den tredje mann 146 1997)
  • jf.
     
    de norske vintrene og somrene … klarer [ikke] å bestemme seg helt og dermed er det blitt helt surriballs med årstidene
     (Finn Bjelke og Yan Friis Året rundt med Finn og Yan 71 2000)
  • det var etter denne samtalen at surriballet begynte
     (Jon Bing og Tor Åge Bringsværd Oslo 2084 171 2004)
UTTRYKK
gå surriball
miste oversikten
  • jeg sluttet å kjenne igjen [ishockey]spillerne, fordi gjennomtrekken av utlendinger ble så stor at det gikk helt surriball for meg
     (f-b.no (Fredriksstad Blad) 17.03.2006)