Det Norske Akademis Ordbok

surr

Likt stavede oppslagsord
surr 
substantiv
BØYNINGet; surret
UTTALE[sur:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til surre
BETYDNING OG BRUK
1 
svakt brummende, summende lyd, særlig av insekt
SITAT
  • surr fra hveps og homle
     (Hans E. Kinck Sus 5 1896)
1.1 
jevnt summende dur av stemmer, snakk
SITATER
  • et surr af stemmer og latter
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 158)
  • et surr av snakk og prek
     (Carl Nærup Ord for dagen 139 1929)
  • rundt dem blir det surr og spørring, den ene snakker høyere enn den andre
     (Ragnhild Magerøy Himmelen er gul 54 1970)
  • surret i salen før teppet gikk opp
     (Liv Ullmann Forandringen 85 1976)
  • jeg hørte stemmene til de andre som var på stranden, et behagelig søvndyssende surr ispedd et og annet rop
     (Stig Sæterbakken Gjennom natten LBK 2011)
1.2 
(jevn) snurrende, summende eller skvulpende lyd
SITATER
  • bølgens sur
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 437)
  • rokkenes stilfærdige surr
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 6)
  • over alt høres bekkenes liflige surr
     (Margit Harsson Kongevegen over Krokskogen LBK 1997)
  • det jevne surret fra motoren
     (Sverre Knudsen De aller nærmeste LBK 2003)
  • surret av filmkameraer blandet seg med kakofonien av japansk, måkeskrik og motordur
     (Jo Nesbø Flaggermusmannen LBK 1997)
1.3 
litterært, sjelden
 vilter, ustyrlig uro
; brus
SITAT
  • [han hadde] altid likesom havt et surr i blodet
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter I 270)
2 
rot
; røre
; virvar
; uorden
SITATER
  • kassemangel og surr i kommuneregnskapene
     (Dagbladet 1933/106/9/6)
  • jeg var mer enn lei surret hans
     (Tove Nilsen Etter Kairo LBK 2000)
UTTRYKK
gå i surr
1 
bli forvirret
; miste oversikten
 | jf. gå/løpe surr i noe
  • [han] teller, går i surr og teller igjen
     (Verdens Gang 27.07.1950/5)
  • den berusede toastmasteren gikk i surr med talelisten
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
  • dagene begynner å gå i surr for meg
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd LBK 1999)
2 
blande seg
; gå om hverandre
  • det gik i et surr for henne i hennes fortvilelse
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 403)
  • tangentene går i surr for meg
     (Ketil Bjørnstad Til musikken LBK 2004)