surren
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[su`r:(ə)n]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til surre
BETYDNING OG BRUK
litterært, foreldet
det å surre
; surring
SITATER
-
Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,3 236
-
det lød nærmest som raslen af lænker, som en kjættings surren en mil borte