surr substantiv BØYNINGen; surren genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall surren FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[sur:] ETYMOLOGI forkortet form av surrogat BETYDNING OG BRUK muntlig (kaffe kokt på) kaffeerstatning SITAT drikke en kopp surr (Leiken Schjelderup Glimt 105 1945)
