Det Norske Akademis Ordbok

surne

surne 
verb
MODERAT BOKMÅLsurnet, surnet, surning
preteritum
surnet
perfektum partisipp
surnet
verbalsubstantiv
surning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[su`rnə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt súrna, avledet av súrr; se sur
BETYDNING OG BRUK
1 
om jord, trevirke e.l.
 bli vasstrukken, gjennområ
 | jf. sur
SITATER
  • ta av [de mindre kubbene] et par barkremser, ellers har de lett for å surne
     (Jd.H. Kåsa Skogbrukslære 170 1926)
  • [regnet] fikk jorden til å surne av vete
     (Dagbladet 1934/262/6/2 Herman Wildenvey)
2 
bli sur
; få høy surhetsgrad, høyt syrenivå
EKSEMPEL
  • musklene surnet under intervalltreningen
     | jf. melkesyre
SITAT
  • magen surnet. Han hadde drukket for mye skvip
     (Ola Bauer Forløperen LBK 1999)
3 
om mat, drikke
 bli sur (pga. høyt syreinnhold)
EKSEMPEL
  • melken har surnet
SITAT
  • gule klumper av surnet melk ligger utover gulvet
     (Tonje Røed Ferie LBK 1999)
4 
overført
 bli kraftløs, ufrisk
SITATER
5 
overført
 bli sur, gretten
; mugne
EKSEMPLER
  • surne hvis man ikke får viljen sin
  • stemningen surnet da det var slutt på drikkevarene
SITATER
  • sitte og surne i en krok
     (Sigurd Hoel Sesam sesam 278 1938)
  • jeg må ikke surne fordi jeg ikke fikk enerom
     (Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
UTTRYKK
surne til
bli sur, gretten
  • en må ikke surne aldeles til, søde jomfru Bowitz!
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 77 1923)
  • utpå kvelden surnet jeg til fordi han ikke viet meg noen oppmerksomhet
     (Astrid Nordang Eva Dunkel LBK 2012)