surke
verb
MODERAT BOKMÅLsurket, surket, surking 
preteritum
surket
perfektum partisipp
surket
verbalsubstantiv
surking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[su`rkə]
ETYMOLOGI
trolig lydord
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
SITATER
-
vannet skvulpet mellem kaistolpene, surket opunder kaien
-
det surket og pep når han pustet
1.1
stå i vann (og dermed vantrives)
SITAT
-
[rosen skal] ha rikelig fuktighet, men ikke surke
2
dialektalt
klynke
; sutre
SITAT
-
gjorde hun sin ret, saa rømte hun fra hele greien isteden for at ta krøtturet hjem til kvælds, saa kunde Olai gaa der og surke for sig selv
3
dialektalt
gå sin gang
SITAT
-
dagene surker og går