Det Norske Akademis Ordbok

supposisjon

supposisjon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; supposisjonen, supposisjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
supposisjonen
ubestemt form flertall
supposisjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[suposiʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin suppositio (genitiv suppositionis), verbalsubstantiv til supponere; se supponere
BETYDNING OG BRUK
antagelse
; formodning
SITATER
  • aandsarbeide er mig [Wergeland] – imod lægens supposition og ordre – en nødvendighed og lettelse
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V,1 368)
  • mannen fra en stormakt har alltid supposisjoner imot sig
     (Samtiden 1936/222 C.J. Hambro)