supponere
verb
MODERAT BOKMÅLsupponerte, supponert, supponering 
preteritum
supponerte
perfektum partisipp
supponert
verbalsubstantiv
supponering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[supone:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin supponere, grunnbetydning 'legge under'; jf. tysk supponieren
BETYDNING OG BRUK
anta
; formode
; forutsette
SITATER
-
dengang turde du supponere, at du havde hele byen i ryggen
-
jeg formørker, forminsker mit haab ved at supponere min sygdom – men jeg dræper det ikke – jeg utsætter det
-
heftets supponerte stymper av en forfatter(Morgenbladet 1933/388/4/3)