sunnmøring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sunnmøringen, sunnmøringer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sunnmøringen
ubestemt form flertall
sunnmøringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[su`nmøriŋ]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Sunnmøre med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Sunnmøre i Møre og Romsdal
fylke
SITAT
-
«Saare lykkelige kan I prise Eder I sundmøringer, at I har faaet den hellige Sunniva midt iblandt Eder.»