sultana
substantiv
BØYNINGen; sultanaen, sultanaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sultanaen
ubestemt form flertall
sultanaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sulta:´na]
ETYMOLOGI
jf. tysk Sultana, engelsk sultana; fra italiensk eller spansk eller portugisisk sultana, femininum av sultan
BETYDNING OG BRUK
sultans hustru eller annen høytstående kvinne i en sultans
hoff
SITATER
-
sultanen og sultanaen av Jahore med følge er meddelt innreisetillatelse i anledning av et påtenkt besøk i Norge(Norges Handels- og Sjøfartstidende 18.04.1934/10)
-
det ottomanske rike og dets sultaner og sultanaer(Tønsbergs Blad 22.02.1992/14)