sulre
verb
MODERAT BOKMÅLsulret, sulret, sulring 
preteritum
sulret
perfektum partisipp
sulret
verbalsubstantiv
sulring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[su`lrə]
ETYMOLOGI
lydord; jf. suldre
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
; småsynge
SITAT
-
[veslebror] sulret og sang
1.1
om spill, tone e.l.
klinge, lyde svakt, dempet
SITAT
-
[hans] munnharpe tar til å sulre ut i den skumre bua, bløtt og vart
2
om elv, vann
; klukke
SITATER
-
i bunnen av dalen sulret elva ned-igjennom lunt unner isen
-
bekker og elver som snart stilt sulrende lister seg fram over mosebunn og trerøtter og snart buldrer avsted i kåte stryk