sule
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sulen, suler 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sulen
ubestemt form flertall
suler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[su:`lə]
ETYMOLOGI
av norrønt súla 'klave for svin; stolpe; havsule (som har kløftet
stjert)'
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
dialektalt, især om eldre forhold
1.1
gaffelformet kløft til å vinde fiskesnøre på
1.2
(innvendig bærende) stav, stolpe (opprinnelig med kløft
øverst) i primitiv trebygning
SITAT
-
jordsatte suler som bar mønsåsen(Collegium medievale 2016/106)| jf. mønsås
1.3
stolpe på hver side av høysete
SITAT
-
de [første nordmenn som bosatte seg på Island] tok med sig de gamle suler [som et symbol for ættens tradisjon]
1.4
trekantet lapp, bot
; kile
SITAT
-
du setter gjerne sule i disse boksene og
2