Det Norske Akademis Ordbok

høysete

høysete 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter norrønt háseti
BETYDNING OG BRUK
1 
arkaiserende, om forhold i norrøn tid
 fornemste (opphøyde) sete (for husbond eller hedersgjest) i hus eller hall (opprinnelig midt på hver langvegg, senere på gavlveggen, midt på tverrpallen)
SITATER
  • Odin det er og Asathor, som staae ved husbonds høisæde
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 326)
  • Nicolai Ramm Østgaard En Fjeldbygd 151 1852
  • en gammeldags bjelkehal … , øverst staar høisædet
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 349)
     | i sceneanvisning
  • da de havde siddet nogle timer ved drikkebordet, reiste Haakon sig braat i høisædet
     (Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 2 35 1899)
  • Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 300 1904
  • jf.
     
    for dem laa jo bene veien fremover, til kirkedøren og høgsætet og brudesengen
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 60 1925)
  • under hele maaltidet maatte skjænkeren staa nær hans høgsæte og fylde staupet saa ofte som biskopen gav tegn til det
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 133–134 1925)
2 
især bibelspråk
 opphøyet sete (med puter) for kongen (særlig) midt på gavlveggen
; tronstol
SITAT
  • i mitt velde støtte jeg [dvs. Herren] ned dem som satt i høisetet
     (Jes 10,13)
3 
i gammel norsk bondestue
 husbondens plass ved den ene ende av langbordet
SITAT
  • den norske bondes rosemalte høgsæte
     (Johan Falkberget Bør Børson jr. v 1920)
4 
overført
 ledende posisjon
UTTRYKK
sitte i høysetet
være rådende, dominerende
  • i våre tre nordiske land kjemper stadig flere mennesker … for en ny form for fellesskap, der det fornuftige skal sitte i høysetet
     (Sissel Lange-Nielsen Den norske løve 155 1996)
sette i høysetet
vurdere, prioritere høyest
  • i forholdet mellem nationerne er chauvinismen og den krasseste nationale egennytte sat i høisætet
     (Vor Verden I/3 Chr. Michelsen)
  • svært mange setter rasjonalitet i høysetet og anser det å være rasjonell som noe bedre og mer opphøyet enn å være såkalt irrasjonell eller følelsesmessig engasjert
     (Linda Lai Dømmekraft LBK 1999)