Det Norske Akademis Ordbok

sufflør

sufflør 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; suffløren, sufflører
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
suffløren
ubestemt form flertall
sufflører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[suflø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk souffleur, avledet av souffler, se sufflere; jf. suffikset -ør
BETYDNING OG BRUK
teater
 person som sufflerer
SITATER
  • [det] kommuniceres mellem de spillende paa den ene side og souffleur og orchester paa den anden
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 315)
  • souffleuren var ligesaa nær os som dem han skulde soufflere
     (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 245)
  • på første rad til høyre sitter suffløren med rollehefte
     (Kjersti Scheen Ingen applaus for morderen LBK 1996)
  • jeg sto i fare for å falle ut av rollen igjen, og jeg sendte et fort blikk i retning av suffløren for å forsikre meg om at han var parat
     (Peter Serck Natten LBK 2010)