Det Norske Akademis Ordbok

suffisanse

suffisanse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; suffisansen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
suffisansen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sufisa´ŋsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk suffisance, avledet av suffisant, se suffisant
BETYDNING OG BRUK
selvsikkerhet i tale og oppførsel
SITATER
  • Tilla [svarer] med stor suffisanse
     (Sfinx Vi og Voreses 44 1899)
  • fru Hansen havde med sin medfødte suffisance opkastet sig til mødets lederske
     (Amalie Pettersen Pettersens 185 1911)
  • holdning og suffisance
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 8 1916)
  • jeg svinget taktstokken med all tenkelig suffisanse til et par flotte og feiende Sousa-marsjer
     (Joachim Holst-Jensen Holst-Jensen ruller opp 25 1946)
  • [Maryse Choisy] sa alt med en frekkhet og suffisanse som tok pusten fra leseren
     (Erna Holmboe Bang Det hendte i Paris 129 1951)
  • hvor kom denne suffisansen fra, som gjorde at han og hans like så utvetydig befalte seg selv å dra ut for å erobre disse store landområdene
     (Ole Robert Sunde All verdens småting 49 1996)