substitusjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; substitusjonen, substitusjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
substitusjonen
ubestemt form flertall
substitusjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[substituʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin substitutio (genitiv substitutionis), verbalsubstantiv
til substituere 'stille under,
istedenfor'; se substituere
BETYDNING OG BRUK
1
jus
innsettelse, især av en kreditor i en annens sted ved
at denne overdrar sin rett
; innsettelse av annen arving når den som er innsatt gjennom
testament, ikke overtar arven
2
matematikk
innsetting av et matematisk uttrykk eller av tallverdier
i en formel
4
kjemi
utbytting av et atom eller en atomgruppe med et annet
atom eller en annen atomgruppe
| jf. substitusjonsreaksjon