Det Norske Akademis Ordbok

permutasjon

permutasjon 
substantiv
BØYNINGen; permutasjonen, permutasjoner
UTTALE[pærmutaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin permutatio (genitiv permutationis) 'ombytting', verbalsubstantiv til permutare; se permutere
BETYDNING OG BRUK
1 
matematikk
 omordning av elementene i en gruppe (f.eks. at abc skrives acb eller bac)
 | jf. substitusjon
SITAT
  • overført
     
    et annet og kanskje viktigere utslag av subjektiviteten som et premiss i litteraturen er tendensen til å fortelle den samme historien flere ganger innenfor samme bok. Man benytter seg av en form for permutasjoner, som om ingen fortelling av historien riktig kan fange meningen i den
     (Jan Kjærstad Menneskets felt 230 1997)
2 
matematikk
 én av flere måter som en rekke av ledd er ordnet på
3 
jus
 modifisering eller omdannelse av rettsforhold