Det Norske Akademis Ordbok

substituent

substituent 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; substituenten, substituenter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
substituenten
ubestemt form flertall
substituenter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[substitue´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin substituens (genitiv substituentis), presens partisipp av substituere
BETYDNING OG BRUK
kjemi
 atom eller atomgruppe som kan erstatte andre atomer eller atomgrupper i et molekyl