substansiere
verb
BØYNINGsubstansierte, substansiert, substansiering 
preteritum
substansierte
perfektum partisipp
substansiert
verbalsubstantiv
substansiering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[substansie:´rə]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin substantiare, til substantia, jf. substans; jf. tysk substantiieren, engelsk substantiate
BETYDNING OG BRUK
1
gi, fylle med substans, materie (f.eks. økonomiske midler)
SITATER
-
et inneboende potential på en million ideer per dag. Hvorfor substansierer vi ikke de 12 nullene?(Dagens Næringsliv 06.09.1999/47)
-
selskapet er ikke substansiert, de har ikke finansieringen på plass(Finansavisen 06.06.2020/28)
2
demonstrere eller verifisere (noe) gjennom argumentasjon,
bevisførsel o.l.
; underbygge
SITATER
-
hun var forbauset over å se at hun og hennes venner ganske ubevisst hadde substansiert en teori eller eksemplifisert en interessant generalisasjon
-
den gamle intellektualistiske metafysikks absolutering og substansiering av konstruktive almenbegreper og ideelle synteser
-
ryktene er … ikke blitt substansiert(Norges Handels- og Sjøfartstidende 15.12.1983/3)
-
hvis VGs journalist kan substansiere sin påstand(VG 13.01.2000/26)