subordinasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra senlatin subordinatio (genitiv subordinationis), verbalsubstantiv
til subordinare, se subordinere; jf. prefikset sub- og ordinasjon
BETYDNING OG BRUK
1
særlig militærvesen
lydighet (som noen viser en autoritet, en overordnet)
; lydighetsplikt
; lydighetsforhold
SITATER
-
løitnanten skal have forløbet sig mod subordination
-
[han] var nødsaget til at reise, da han i modsat tilfælde vilde blive anklaget for subordination
-
[majoren] var stræng i henseende til subordinationen
2
filosofi
det at et begrep underordnes et annet
; underordning