ordinasjon
substantiv
UTTALE[år-dinaʃo:´n]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
kirkevesen
det å ordinere(s), prestevie(s)
SITAT
-
i 1961 fant den første ordinasjon av en kvinne sted, idet Ingrid Bjerkås ble ordinert av biskop Schjelderup til prestetjeneste i Hamar bispedømme
2
især medisin
det å ordinere(s), foreskrive(s)
SITAT
-
korrekt ordinasjon av legemidler(Tidsskrift for Den norske legeforening 2017/1653)