Det Norske Akademis Ordbok

subdiakon

subdiakon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin subdiaconus 'underdiakon'; jf. prefikset sub- og diakon
BETYDNING OG BRUK
kirkevesen, om forhold i de ortodokse kirker eller om tidligere katolske forhold
 person som er diakonens eller prestens medhjelper under gudstjenesten, som tilhører den laveste grad av høyere innvielse og som ikke regnes til kleresiet
SITATER
  • jeg blev viet til sub-diakon tre aar efter kong Skules fald
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 55 1925)
  • presten de talte om, var subdiakonens påliteligste våbenbærer
     (A-magasinet 28.09.1929/4)
     | fra middelaldernovelle