Det Norske Akademis Ordbok

suav

suav 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; suaven, suaver
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
suaven
ubestemt form flertall
suaver
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sua:´v]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk zouave, fra berbisk, betegnelse på en kabylsk stamme
BETYDNING OG BRUK
militærvesen, om eldre utenlandske forhold
 lettbevæpnet infanterisoldat med tyrkiskinspirert uniform bestående av åpen jakke, posebukser og orientalsk hodeplagg, som særlig tjenestegjorde i franske kolonier
 | jf. turko, spahi
SITATER
  • tidlig paa morgenkvisten allerede blev jeg vækket av trommer og hornmusikk. Nede paa gaten drog en bande zouaver forbi og spillet
     (Sigrid Undset Fattige skjæbner 223 1912)
  • hans uniformsjakke var av den sort, som zouaverne bruker
     (Øvre Richter Frich Kanonernes sjel 136 1915)
  • i ordet ’gesandt’ har skolebestyreren [Jonathan Aars] anseet ’d’-en for ukrænkelig. Ordet ’zuav’ har faaet ’s’: ’suav’, medens ’zenit’ og ’ekszem’ endnu en tid skal have sit gamle ’z’.
     (Stenkjær Avis 23.03.1907/2)
     | om ny ordliste utgitt i sammenheng med den aktuelle rettskrivingsreformen