turko
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; turkoen, turkoer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
turkoen
ubestemt form flertall
turkoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tu´rko]
ETYMOLOGI
via fransk turco, fra italiensk turco 'tyrker'
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
algerisk soldat i den franske hæren