støysender
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd sender
BETYDNING OG BRUK
telekommunikasjon, militærvesen
radiosender som brukes
til å sende forstyrrende signaler i strid med internasjonale frekvensavtaler,
som regel for å hindre at man kan motta andre utsendelser på samme
bølgelengde, eller for å blokkere nettverk (f.eks. mobilnettet)
| jf. jamme
SITAT
-
øst-tyske støysendere forstyrrer programmer på tysk fra Praha(Dagbladet 1968/134/3/1)