Det Norske Akademis Ordbok

størhus

størhus 
substantiv
UTTALE[stø´r:-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt steikarahús 'kjøkken, eldhus'; jf. også dialektale sammentrukne former som strøss og strus, struss
BETYDNING OG BRUK
dialektalt eller om eldre forhold
 hus på gård hvor man kan koke, brygge eller vaske
; bryggerhus
; eldhus
SITATER
  • i ytterligere sammentrukket form
     
    Margit sad paa dørstokken i strøsset
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 121)
  • til os kan du lage til i det vesle kammerset i størhuset; for vi vil ikke være sammen med de øvrige brudefolkene
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 282 1879)
  • mørke klynger av størhus og fjøs
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 51)
  • kjøkken og størhus
     (Peter Egge Inde i Fjordene 43 1920)
  • hun [stod] op for at inspisere kjøkken og loft – ja helt ut i størhuset listet hun sig sommetider
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 82 1923)
  • på Romerikssetrene ble selve vollen kalt vangen …, beboelseshusene størhus (i Nannestad sammentrukket til strus)
     (H.O. Christophersen og Trond A. Svensson (red.) Marka fra A til Å 179 1984)
  • [de tre gårdene hadde] felles størhus, men hvert sitt fjøs
     (Håkon Breivik Myhr Gjennom Oslomarka med ildsjeler 296 2021)