Det Norske Akademis Ordbok

eldhus

eldhus 
substantiv
ETYMOLOGI
av norrønt eldhús; første ledd eldr; se ild
BETYDNING OG BRUK
om forhold i norrøn tid
 hus med åpent ildsted (åre)
om eldre forhold
 særskilt gårdsbygning eller seterhus med ildsted, opprinnelig brukt til soverom for gårdsfolkene eller til kjøkken (også i bygårder, f.eks. på Bryggen i Bergen), senere mest til bakst, brygging, vask o.l.
SITATER
  • [kvinner] løp mellem ildhusene med gryter og spand
     (Sigrid Undset Kransen 133 1920)
  • eldhus, tun og jord
     (Hans E. Kinck Driftekaren 162 1908)
  • den lille bygd laa og røk med sine eldhus
     (Tidens Tegn 1922/128/1/5)
  • jf.
     
    da det blev kveld strøk hun til ildhuset og gjorde op varme
     (Regine Normann Nye eventyr 98 1926)