støpul - Det Norske Akademis ordbok

støpul

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; støpulen, støpuler

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

støpulen

ubestemt form flertall

støpuler

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[stø:`pul]

ETYMOLOGI

av (eller etter) norrønt stǫpull 'klokketårn; tårn, tykk stolpe'; jf. tilsvarende dansk form stabel

BETYDNING OG BRUK

dialektalt eller arkaiserende

klokkestøpul

SITATER

ved siden af disse [kirkene] staaer sædvanlig et klokkehuus eller en saakaldt stupel

(Ivar Aasen Reise-Erindringer og Reise-Indberetninger 1842−1847 104 1917)
den store klokken i støpulen ved kirkegaardsgrinden

(Sigrid Undset Kransen 334 1920)
gaa til støpulen og ringe med den mellemste klokken

(Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 113 1925)
[de skulle] faa en stor klokke hængt op i støpulen

(Hans E. Kinck Foraaret i Mikropolis 107 1926)

dialektalt

høy steinvarde brukt til merke i farled

SITAT