ståplass
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
sjelden
plass hvor en person står eller kan stå
| jf. sitteplass
SITAT
-
det [er] knapt ståplass på den trange kaia(Lars Saabye Christensen Halvbroren 171 2001)
2
plass for stående tilskuer eller tilhører (i teater, konsertlokale
e.l.) eller for stående passasjer (på kollektivt transportmiddel)
SITATER
-
vi går tilbake mellom setene til ståplassene i enden [av bussen]
-
inne i kirka er det bare ståplasser igjen(Jon Michelet Brev fra de troende LBK 2008)