kylle verb BØYNINGkyllte, kyllt, kylling preteritum kyllte perfektum partisipp kyllt verbalsubstantiv kylling UTTALE[çy`l:ə] ETYMOLOGI avledet av koll; jf. kolle BETYDNING OG BRUK dialektalt hugge topp eller grener av (løv)tre (især til fôr)
